Utvid fristen for rydding av rom etter dødsfall

 Det foreslås å utvide fristen for rydding av rom etter dødsfall på sykehjem. Dagens praksis med 24-timers frist, kan føre til situasjoner som oppleves som både uverdige og unødvendig belastende for pårørende. 

Når et menneske går bort, befinner de nærmeste seg i en situasjon som er preget av sorg, sjokk og emosjonell sårbarhet. 

En fast 24‑timersfrist kan føre til at pårørende må begynne å rydde rommet mens avdøde fortsatt er til stede. Dette er en praksis som ikke harmonerer med god omsorg, respekt eller verdighet. 

For pårørende med funksjonsnedsettelser kan utfordringene være enda større. De kan trenge mer tid, mer støtte og mer tilrettelegging for å håndtere både sorgen og de praktiske oppgavene som følger et dødsfall. En rigid frist tar ikke høyde for dette og kan føre til ytterligere belastning i en allerede krevende situasjon. Kommunenes rutiner må bygge på verdighet, respekt og forståelse for menneskers ulike behov i møte med tap. Sorg følger ikke et tidsskjema, og avskjeder skal ikke presses inn i praktiske rammer som ikke tar hensyn til pårørendes situasjon. 

Jeg mener en utredning om en utvidet og mer fleksibel frist for rydding av rom etter dødsfall sikre at praksis tilpasses individuelle behov, særlig for pårørende med nedsatt funksjonsevne, men også andre i en slik situasjon.

Sorg trenger tid. Avskjeder trenger rom. Og pårørende trenger trygghet – ikke tidsfrister.

 

Thomas Lysø
Medlem, Industri- og næringspartiet i Trondheim

 

Svein Otto Nilsen
Bystyrerepresentant, Industri- og næringspartiet i Trondheim

Retten til å leve gode liv

Det er på høy tid å sette fokus på hvilke konsekvenser som kutt i velferdstilbudet og tjenester får for personer med funksjonsnedsettelser og pårørende.

DYRTID DE SISTE ÅRENE
De siste årene har landet vært preget av dyrtid, høy rente og et veldig høyt kostnadsnivå, noe som har gitt sterk prisstigning (Høy inflasjon) og varer og tjenester blir dyrere og dyrere. Det er en situasjon preget av ubalanse i økonomien, varemangel og økte levekostnader som skaper økonomisk usikkerhet.

DÅRLIGERE KOMMUNEØKONOMI
Et av resultatene er at kommuneøkonomien har blitt dårligere og dårligere, og vi erfarer at mange viktige kommunale velferdstilbud er satt under press. Noen kommuner har god råd, mens andre kommuner har dårlig råd. Ta BPA for eksempel. En rik kommune kan gi bedre BPA tilbud Men skal det være slik?. 

48% HAR OPPLEVD KUTT
48 % har opplevd kutt i viktige tjenester, som for eksempel BPA, støttekontakt, praktisk bistand, TT-ordning, fysioterapi og habilitering. I tillegg opplever våre medlemmer at de må klage oftere på å få innvilget tjenester, og at enkelte egenandeler har økt kraftig.


SETT EKSEMPLER PÅ FLERE GROVE SAKER
Vi har også sett eksempler på flere grove saker, som tvangsflytting, eller at unge med funksjonsnedsettelser må bo ufrivillig på sykehjem. Vi blir oftere og oftere gjort oppmerksomme på saker, der kommunene argumenterer for og gjør vedtak, på tvers av den enkeltes families ønsker og behov.

VI ER BEKYMRET
Vi er også bekymret over enkelte politiske debatter, som diskusjonen rundt «yngrebølgen», der det stilles spørsmålstegn ved kostnadene og ressursene som brukes på ungdom med store hjelpebehov. Vi opplever at disse ungdommene blir sett på, og omtalt som store utgiftsposter, framfor den ressursen de er. 

Det er derfor svært viktig at vi har kommuner, og et samfunn ellers, som legger til rette for at unge med funksjonsnedsettelser kan leve mest mulig aktive, selvstendige og deltagende liv.

JEG ER UROLIG OVER SITUASJONEN
Jeg som politiker for Pensjonistpartiet i Trondheim er urolig over hvordan enkelte politikere ser på rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser. Stortinget har nylig (juni 2025) vedtatt lovendringer som kan gjøre det vanskeligere å få medhold i klager på kommunale vedtak. Det har blitt gjort endringer i forvaltningsloven, der kommunenes vurdering skal tillegges større vekt i klagesaker. Med dette frykter vi at hensynet til det kommunale selvstyret settes over grunnleggende rettigheter til det enkelte mennesket og familier. Nå er riktignok CRPD tatt inn i menneskerettighetsloven. Konvensjonen ble inkorporert i norsk menneskerettslov 1. januar 2026. Formålet er å sikre funksjonshemmede likestilling og grunnleggende menneskerettigheter.

PENSJONISTPARTIET I TRONDHEIM
En av våre store valgkampsaker er retten til å leve gode liv. Vi vil arbeide for å bevare et godt og forutsigbart velferdstilbud, der personer med funksjonsnedsettelser og pårørende fortsatt skal prioriteres. Vi vil styrke (framfor å svekke) rettighetene og tjenestetilbudet for personer med funksjonsnedsettelser og deres pårørende.

STATLIG FINANSIERING AV BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA)
Pensjonistpartiet ønsker også å innføre en forbedret og mer helhetlig BPA ordning (inkludert statlig overtakelse). En statlig finansiert BPA-ordning, kan bidra til å gi et bedre og mere forutsigbar tilbud til brukerne, og ikke minst gi de pårørende et pusterom. Det er de pårørende som ofte må trå tid fordi brukerne ikke får nok BPA-timer. Jeg spør: Er dette et verdig liv?. Alle har vi rett til å leve gode og trygge liv.


FORBY UNGE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE PÅ SYKEHJEM
vi vet at rundt om i landet sitter flere unge funksjonshemmede på sykehjem eller helse- og velferdssentre. Det er galt.

Vi i Pensjonistpartiet ønsker også å forby at unge med nedsatt funksjonsevne plasseres på sykehjem mot sin vilje. Jeg (Thomas) kjenner flere som unge handikappede som bor på sykehjem. Det er helt forkastelig og uverdig.


UNDERLIG AT VI IKKE KOMMET LENGRE I 2026
I 2026 er det underlig at vi ikke er kommet lengre. Skal de som har behov for brukerstyrt personlig assistanse må slåss for et verdig liv? Nei.

 

VI ER PÅ BRUKERNES OG PÅRØRENDES SIDE

Pensjonistpartiet i Trondheim er på brukernes og pårørendes side. Vi kommer vil å sloss for at brukere og deres pårørende skal bli hørt.

 

 

 

Thomas Lysø
Medlem i bystyregruppa til Pensjonistpartiet i Trondheim

 

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiets bystyregruppe i Trondheim

 

Uføre med arbeidsevne må bli sett av NAV

 UFØRE MED ARBEIDSEVNE MÅ BLI SETT AV NAV

 

 

Et stort antall uføre har falt utenom arbeidslivet i ung alder. Men dette forutsetter at arbeidsgivere er villige til å ta i mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi hører stadig vekk om unge uføre som gjerne vil ha jobb og som kan jobbe, men som ikke får det. Dette er synd.

 

Andelen av befolkningen i alderen 18–66 år som mottar uføretrygd er betydelig høyere nå enn på begynnelsen av 1990-tallet.

 

Det er også en realitet at det er en bekymringsfull økning blant de yngre aldersgruppene.

 

Det er en høy andel av den voksne befolkningen i Norge som 
mottar uføreytelser og som ikke følges opp med tanke på arbeidsevne.

 

Forskning viser at arbeid kan være helsebringende for mange av de som har uføretrygd og fremdeles har litt arbeidsevne.

Arbeid kan innebære positive virkninger gjennom aktivisering, sosial kontakt og bedre selvbilde, og ikke minst forebygge utenforskap.

 

 

HELE 25 % AV NYE MOTTAKERE AV UFØRETRYGD

Hele 25% av nye mottakere av uføretrygd får gradert ytelse og mange av disse er registrert med et arbeidsforhold.

UFØREREFORMEN I 2015 

Uførereformen i 2015 skulle gjøre det enklere for uføre å ta i bruk sin arbeidsevne, men andelen som kombinerer arbeid og uføretrygd har ikke økt.

 

Reformen skulle dessuten gjøre det enklere for uføre å ta i bruk sin arbeidsevne, men fremdeles 10 år senere er dette langt fra prioritert.

NAV og den enkelte kommune må etablere et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, som vil bidra til at personer med gradert uføretrygd blir mer attraktive i arbeidsmarkedet.

Partene i arbeidslivet må i stor grad involveres i utformingen av både forsøket og evalueringskriteriene, og delta i en referansegruppe som følger prosjektet fra start til ferdigstillelse. Det handler om verdighet.

 

Det å bli 100 % ufør kan være tøft for den enkelte, men det å være ufør med arbeidsevne kan være en stor belastning når de ikke får brukt denne arbeidsevnen.

FLERE ARBEIDSGIVERE KVIER SEG

Flere arbeidsgivere kvier seg for å ansette mennesker med nedsatt funksjonsevne fordi de frykter det blir en merkostnad for bedriften, men det er i flere tilfeller ikke slik. I noen kan det bli en merkostnad, men de bør hvertfall får prøve seg. Dessuten bør det gå av å legge til rette dersom det er behov for det.

PENSJONISTPARTIET I TRONDHEIM

Pensjonistpartiet forventer at Regjeringen kommer skikkelig på banen. 

 

VI ER SIKKER PÅ AT FLERE I ARBEID VIL GI GEVINST

Pensjonistpartiet er sikker på at dess flere uføretrygdede som kommer i arbeid, så vil dette være til stor gevinst både for de det gjelder og samfunnet. Undertegnede (Thomas) vet at det er flere som i dag er uføretrygdet og vil jobbe, men får dessverre ikke mulighet til det. Jeg er selv regnet som «Ung ufør» og vil jobbe, men får det ikke. 

 

Thomas Lysø
Medlem i bystyregruppa til Pensjonistpartiet i Trondheim

 

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiets bystyregruppe i Trondheim

 

Dårlig vintervedlikehold i Trondheim

Det er ekstremt dårlig brøyting og strøing flere steder. Man går med livet som innsats.

 

Tenk på alle de uføre og eldre som vegrer ser for å gå ut når det er slik. Trondheim Kommune og Bydrift bør snarest komme på banen for slik kan vi ikke ha det. Trondheim har råd til å ha et forsvarlig vintervedlikehold. Været og fører rår er det ingen som ingen over, men det må gå an å bruke føre var prinsippet fremfor å sitte å vente til det enten er mye snø eller mye is.  Hvem vet hvilket føre det vil bli i morgen? Her bør det ikke skrenkes inn på vintervedlikeholdsbudjettet.

 

Den første snødagen i november/desember 2025, da kom det bare noen få snøflak slik at det ble en tynt vinterteppe, og da kjørte det 2 brøytebiler etter hverandre sentrum. Ærlig talt. Dårlig prioritering.

 

Det er som om Trondheim bydrift og de ansvarlige sitter og venter til det blir ekstremføre. Når det er mildvær og det tiner, så bør de passe på å skrape bort sørpa for så å strø fremfor å vente med å strø til det som er tint blir til is igjen. Det er da det blir speilblankt og ruglete å gå.

 

Det er som om føre var prinsippet eller sunn fornuft ikke eksisterer. I dag er det vel ikke lov til å tenke selv i en etat.

 

GLATT PÅ FORTAUENE I SENTRUM

Fortauene er isglatte. Det blir ikke strødd. Dette fører til at folk må gå i gaten.

 

 

PENSJONISTPARTIET I TRONDHEIM

Vi kommer til å følge saken tett. Vi forventer et bedre vintervedlikehold for slik det er nå, kan vi ikke ha det. Vi forventer at Byrådet kommer på banen og sørger for at det blir gitt tilstrekkelig med pen ger slik at man kan gå uten å være redd for å falle å kanskje brekke armer og bein eller til og med lårhalsen.

 

Thomas Lysø
Medlem i bystyregruppa til Pensjonistpartiet i Trondheim

 

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiets bystyregruppe i Trondheim

 

Er det bare Pensjonistpartiet i Trondheim som heier på Bitfix Helse?

I går (20.januar 2026) kunne vi lese i Adresseavisen om Bitfix Helse som dessverre måtte stenge dørene 1.januar p.g.a. at de ikke har fått noe tilskudd for å drive videre. 

Bitfix representerer trygghet, aksept og mestring. Ved hjelp av gaming har dagtilbudet «Bitfix Helse» tilbudt en alternativ læringsarena. De har også drevet fritidstilbudet «Bitfix gaming» hvor flere hundre ungdommer har vært innom. Men nå har de ikke penger for å drive videre. De har drevet i 11 år, men nå mangler de finansiering. 

Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet, har gjennom medlemsforslag til byrådet spurt hvorfor Trondheim Kommune ikke kunne bidra, men svaret var negativt. Nå forsøker vi igjen.

 

Byrådet og Trondheim Kommune snakker så fint om at mobbing og utenforskap må ned, men straks Bitfix Helse strekker ut en hånd, blir den kuttet av med en gang. Det er billigere å forebygge enn å rehabilitere. Det bør byrådet tenke over.

PARTIET SOM HEIER PÅ BITFIT HELSE
I 11 år har Bitfix vært et sted der ungdom som faller mellom stolene har fått et trygt rom, støtte, struktur og mennesker som ser dem. De har gjennom årene møtt hundrevis av ungdommer som har stått fast i skole, liv, relasjoner eller psykisk helse – og gang på gang sett dem reise seg igjen. For Bitfix har dette aldri vært et prosjekt. Det har vært et ansvar. Et løfte. En kamp de har tatt hver eneste dag fordi disse ungdommene fortjener mer enn et system som ofte ikke har plass til dem. Sannheten er at de i alle år har drevet dette på ren viljestyrke, minimale midler, støtte fra foreldre og enorme mengder frivillig arbeid. Og samtidig, år etter år, har de tatt imot ungdom sendt fra skoler, rådgivere og kommunale instanser (bup, ppt) – uten at finansieringen har fulgt med. Resultatene har vært der. Historiene har vært der. Men økonomisk støtte som har skapt trygge rammer har uteblitt. Nå er de kommet dit at de ikke lenger klarer å bære dette alene. 

MÅTTE STENGE DØRENE
Fra 1. januar i år måtte Bitfix Helse stenge dørene – med mindre det skjer en politisk snuoperasjon som sørger for at de får nytt håp. De neste ukene gjør de alt de kan for å sikre en ryddig overgang for alle som bruker dem.

 

BYRÅDEN LOVER Å SE PÅ DET

Byrådet sier følgende:

Det er strenge krav til bruk av alternativ opplæringsarena, fordi det griper inn i elevens rett til ordinær skolegang, sier Siv Mari Forsmark (V), byråd for oppvekst og utdanning.

Hun er ærlig på at hun ikke vet nok om Bitfix og hvordan det drives til å si noe om hva kommunens skoleledelse ønsker å gjøre i situasjonen.

– Vi må finne ut hvilke avtaler som ligger til grunn. Er dette skole eller et fritidstilbud?

 

HÅRREISENDE
Jeg synes det er hårreisende at Siv Mari som har selv vært rektor ved en Trondheims skole, og sett hva utenforskap gjør med en, ikke vil løfte en finger, men gjemmer seg bak et skrivebord. 

Nå får hun sitte ved andre siden av bordet å se den reelle virkelighet. Den er ikke langt fra «Knapper og glansbilder». Undertegnede forventer at Byråden tar tak i dette straks.

 

PENSJONISTPARTIET I TRONDHEIM
Pensjonistpartiet skal jobbe aktivt for å få ned mobbing og utenforskap i skolen. Skolen skal være en arena for trygg og god lærling, og da må vi gjøre alt vi kan for at våre barn og unge trives på skolen, men når de ikke gjør det, så er det alltid en grunn til det. Mobbing og utenforskap

 

PENSJONISTPARTIET I TRONDHEIM LOVER Å FORFØLGE SAKEN
Pensjonistpartiet i Trondheim kommer til å følge denne saken nærmere. Vi forventer at Byråd for Oppvekst og utdanning Siv Mari Forsmak kommer på banen og sørger for å gi Bitfix Helse tilskudd slik at de igjen kan åpne. Både Svein Otto og undertegnede er svært skuffet over byrådet i denne saken.

 

VI KOMMER IKKE TIL Å GI OSS
Vi i Pensjonistpartiet kommer definitivt ikke til å gi oss før Trondheim Kommune innser hvor viktig og stor jobb Bitfix Helse gjør og sørger for å gi den finansiering.

 

 

Thomas Lysø
Medlem i bystyregruppa til Pensjonistpartiet i Trondheim

 

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiets bystyregruppe i Trondheim

 

Redd Bitfix Helse fra å stenge dørene

Bitfix Helse gjør en utrolig flott jobb for ungdom som sliter psykisk. I dag kunne vi lese et innlegg på Facebook at de må stenge dørene fra 1.kjanuar 2026 om de ikke får økonomisk hjelp. De klarer ikke å bære dette alene. 

 

Både Svein Otto og undertegnede har vært på besøk hos Bifix Helse og sett og hørt hva de faktisk gjør for unge som sliter og dropper ut av skolen.

 

 

TRIST OG UFORSTÅELIG

Vi synes det er trist at ikke Trondheim Kommune kan komme inn med noe økonomisk støtte. Trondheim Kommune snakker så varmt om at vi må forhindre utenforskap i skolen, men de gjør ikke noe med det. Jeg har selv kjent på mobbing og utenforskap, så jeg tror med sikkerhet jeg kan si at jeg vet hva jeg snakker om.

BESØK HOS BITFIX HELSE

Mandag 25. november 2024 var Svein Otto og undertegnede besøk hos Bitfix Helse for å se hva de gjør for våre barn og unge som sliter i hverdagen. Vi må si at vi ble utrolig imponert over det vi fikk se. Vi fikk også se ungdommer som er der for å game. All honnør til Bitfix Helse for det arbeidet de legger ned for ungdommene. Det står det respekt av. Da er det uforståelig at ikke Trondheim Kommune vil være med på laget å gi Bitfix Helse en post i kommunebudsjettet.

 

2 MILLIONER KR
De trenger 550 000 kr til å dekke alle driftsmidler for et år. Og så må de ha noe i lønn. 2 millioner kr for å hjelpe 15-20 ungdommer er latterlig billig. De ser ingen annen utvei enn å stenge, om de ikke får friske midler. Jeg kjenner jeg blir lei meg sint når jeg hører dette. Her vil kommunen forebygge utenforskap, men gjør de noe med det?, neida

 

 

PENSJONISTPARTIET I TRONDHEIM

Vi forventer at Trondheim kommune bevilger midler til Bitfix Helse, slik at de unngår å stenge. Vi kommer til å levere et medlemsforslag enten til Bystyret eller til Helse- og velferdsutvalget på saken. Her bør Byrådet komme på banen.

 

 

Thomas Lysø
Medlem i bystyregruppa til Pensjonistpartiet i Trondheim

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiets bystyregruppe i Trondheim

 

Mulighet for gratis HC-parkering i P-kjelleren i krafthallen

P-kjelleren i Krafthallen er et privat anlegg der alle i dag må betale for parkering, uavhengig av om man har HC-bevis eller ikke. For en utøver med en funksjonsnedsettelse som er avhengig av å kjøre, så vil det i dag koste 75 kr. per trening (30 kr. + mva. per påbegynte time) å bruke P-kjelleren til Paraidrettsenteret.

 

Hvis man trener en gang i uka ca. 40 ganger i året, vil det koste kr. 3000 bare for parkering. I tillegg kommer medlemskontingent og treningsavgift i klubben. Mange av parautøverne har begrensede økonomiske midler. Alle lagidretter for bevegelseshemmede (rullestolbasket, el-innebandy, rullestolhåndball og rullestolrugby + boccia) trener i Krafthallen. Disse parautøverne får en ekstra utgift når de skal trene (kontra andre som ikke er avhengig av å kjøre, og det er de fleste).

Kostnader knyttet til parkering for HC-utøvere ved bruk av anlegget er i utgangspunktet en sak mellom Trøndelag idrettskrets og Ranheim IL, men for å få det gratis for HC-parkering så må kommune og fylke gi en støtte som dekker dette. 

 

Paraidrettsenteret skal ivareta brukere fra hele regionen/Trøndelag, ikke bare innbyggere i Trondheim kommune. Alle brukere av anlegget bør behandles likt, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Evt dekning av
parkeringsutgifter er derfor naturlig å rette både mot Trøndelag
fylkeskommune og Trondheim kommune. Det er rundt 30 bevegelseshemmede med HC P-bevis som betaler for å trene i Krafthallen i dag. Hvis alle disse trener 1 gang i uka 40 ganger totalt i året, blir de totale årlige kostnadene kr. 90 000 (3000x30). De fleste av utøverne bor i Trondheim kommune.

PENSJONISTPARTIET I TRONDHEIM
Vi fremmer et medlemsforslag i Bystyret torsdag 18.desember. «Bystyret ber Byrådet vurdere gratis HC-parkering i parkeringskjelleren i Krafthallen».

 

Thomas Lysø
Medlem i bystyregruppa til Pensjonistpartiet i Trondheim

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiets bystyregruppe i Trondheim